Hva er transisjon og kjønnsbekreftende behandling

Transisjon betyr overgang, vi bruker ordet transisjon om å gå fra å leve som ett kjønn, til et annet. Vi kan også bruke uttrykket kjønnsbekreftelse, når en person bestemmer seg for å leve mer i pakt med det kjønnet de identifiserer seg med.

Ulike behov for ulike mennesker

Personer som opplever å ha en annen kjønnsidentitet enn den de ble tildelt ved fødsel, kan ha behov for å få dette bekreftet sosialt, praktisk, juridisk og/eller medisinsk.

Det gjelder dog ikke alle. For noen av oss holder det å finne ord og forståelse for vår indre opplevelse av kjønnsidentitet, og vi kan ellers velge å leve sosialt som det kjønnet vi er tildelt ved fødsel.

Transisjon og detransisjon

Noen kan velge å dele sin kjønnsidentitet med noen få nære partnere eller venner. Andre kan ønske å gjøre flere endringer utad. Kjønnsbekreftelse er forskjellig fra person til person. Det er ingen spesifikke trinn som kreves for at noen skal transisjonere - det handler om hva som føles riktig for deg. Dessuten kan det hende du ikke har tilgang til visse typer transisjon.

Detransisjon betyr å gå tilbake, og brukes om å gå tilbake til det kjønnet man startet med og var tildelt ved fødsel. Vi kan detransisjonere fordi vi ikke opplever å bli akseptert av viktige andre etter transisjon, eller fordi vi endrer oppfatning om egen kjønnsidentitet eller eget kjønnsuttrykk.

Vi kan også for eksempel velge å avslutte eller reversere en medisinsk behandling fordi vi ikke er fornøyd med resultatene av behandlingen, for å unngå bivirkninger, eller fordi vi er fornøyde med resultatene vi har oppnådd og ikke ønsker videre endringer, da kaller vi det ikke detransisjon (dette blandes likevel ofte sammen i media). Dersom du ønsker å detransisjonere kan det være fint å snakke med behandlere du eventuelt har snakket med under transisjonen din, eller andre personer med transkompetanse. Dersom du er misfornøyd med din behandling, ønsker behandlere gjerne å vite om det for å kunne forbedre seg.

Elementer som kan inngå i transisjon

En transisjon er ikke nødvendigvis en rett linje eller direkte rute. Det kan være en lang og pågående prosess, eller det kan skje over en kort periode. Du kan prøve ut forskjellige ting mens du lærer hva som er best for deg.

Prosessen kan innebære forskjellige ting, som kan deles inn i endringer som er sosiale, juridiske, fysiske/praktiske, og tiltak som er medisinske.

Sosiale, juridiske og praktiske tiltak og hjelpemidler

Sosiale, juridiske og praktiske tiltak er reversible, foruten hårfjerning med laser eller elektrolyse. Merk at blant de praktiske tiltakene som nevnes her, vil de som innebærer stram binding av bryst eller pung, kunne ha medisinsk relevante bivirkninger. Det er viktig å utøve binding og tucking på forsvarlige måter.

• Sosial: som å komme ut til venner eller familie, bruke et nytt navn i noen eller alle sammenhenger, bruke nye pronomen, bruke sminke, hårfrisyrer eller klær som uttrykker din identitet; i starten kan man eksperimentere, og mange har nytte av å få hjelp og tips fra venner, ansatte i butikker, andre transpersoner på nett (se våre ressurssider) osv.

• Juridisk: som å endre navn og/eller personnummer

• Praktiske hjelpemidler og teknikker: som å bruke kompresjonsvest (binder), packe med ulik form for polstring eller protese, tucking med for eksempel tuckingundertøy, fylle ut bryst og hofter med ulike former for padding eller silikonproteser, tupé eller parykk; hårfjerning, stemmetrening

Ved hjelp av ressurser på nett eller logoped, kan stemmetrening være en svært effektiv metode for å endre hvordan andre oppfatter ditt kjønn. Det krever mye arbeid og innsats, men er noe du har total kontroll over selv, og som er helt reversibelt. Også transmaskuline kan benytte seg av stemmetrening. Logopeder anbefaler å gjøre i alle fall noe av arbeidet sammen med en logoped, for ikke å lære inn “feil”. Leger kan henvise til logoped når man har en diagnose på kjønnsinkongruens, og få dekket kostnader via Helfo.

Medisinske hormonelle tiltak

Alle medisinske tiltak har både ønskede virkninger og uønskede bivirkninger. Man må alltid snakke med en lege om både ønskede og uønskede virkninger før medisinske tiltak igangsettes.

Uønskede bivirkninger kan være ting som sterilitet, økt risiko for blodpropp eller nedsatt sexlyst, og det er viktig at du kvalitetssikrer informasjon for hva som er risikobildet for akkurat deg. Mange personer med kjønnsinkongruens vurderer risikoer ved hormonell behandling som mindre alvorlig enn ubehaget med å leve med “feil” kjønnsuttrykk.

• Medisinsk reversibelt tiltak: pubertetsblokkere.  Dersom man følger internasjonale anbefalinger for oppstart, oppfølging og lengde på pubertetsblokkerende behandling, regnes bivirkningene som helt reversible. Merk at ved direkte overgang til kjønnsbekreftende hormoner tilpasset kjønnsidentitet, vil man potensielt ikke utvikle kjønnsceller. Det anbefales å gjøre fertilitetsbevarende tiltak for å hindre dette. Se egen artikkel om pubertetsblokkere på våre sider.

• Medisinske delvis reversible tiltak: bruk av kjønnshormoner. Testosteron for personer som ønsker maskulinisering; Østrogen og testosteronblokkere for personer som ønsker feminisering. Virkninger og bivirkninger er mange og komplekse. Når det gjelder fertilitet, så regnes ingen av disse behandlingene som sikker prevensjon mot graviditet. Testosteron påvirker foster og må ikke tas samtidig med graviditet. Noen, og dette kan gjelde spesielt for de som går på feminiserende behandling, blir infertile eller får nedsatt fertilitet etter en periode på kjønnsbekreftende behandling, derfor anbefales nedfrysing av sperm før behandlingsoppstart. Det er i dag ikke gjort nok forskning på langvarig fertilitet til at vi kan trekke endelige konklusjoner. Se egne artikler om feminiserende og maskuliniserende (kommer) behandling på våre sider.

Medisinske kirurgiske tiltak

All kirurgi innebærer risiko.

Eksempler på mindre spesialisert kirurgi er brystkirurgi (fjerning eller forstørring), fjerning av testikler eller av livmor/eggstokker. At de er mindre spesialiserte betyr at det er flere kirurger som har kompetanse til å gjennomføre disse kirurgiske operasjonene. De kan likevel være krevende for personen som gjennomgår dem, og det bør gjennomføres grundige og gode kartlegginger av mental og fysisk helse i samtale med helsepersonell i forkant. De kan innebære lange perioder for å friskne til, og evt egne handlinger som sårstell og lignende for å oppnå godt resultat. På norske lokalsykehus/regionale sykehus i dag utføres ingen kirurgiske inngrep ment for å avhjelpe dysfori eller skape eufori for transpersoner, de gjøres kun på Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK) på Rikshospitalet, og i enkelte tilfeller av private kirurger, noe som da vil være kostbart for pasient. De nevnte operasjonene er kirurgi som utføres på mange norske sykehus for cispersoner. Noen av brystinngrepene kan se litt annerledes ut for transpersoner enn for cispersoner, men mye er likt der også.

Underlivskirurgi regnes som høyspesialisert behandling og innebærer større risiko enn inngrepene nevnt over. Det er få kirurger som har erfaring med denne typen kirurgi, og den bør dermed være sentralisert også i henhold til de nasjonale retningslinjene fr helsehjelp til personer med kjønnsinkongruens.

Underlivskirurgi krever lange perioder for å friskne til (rekonvalesens). Det kan kreve at man selv følger opp med handlinger som skal sikre godt resultat. Underlivskirurgi for transkvinner kan også kreve livslang personlige tilleggshandlinger for godt resultat (blokking). Derfor anbefales det at man har stabil psykisk helse og har fått god informasjon før man starter.

Det finnes mange typer underlivskirurgi, med ulike fordeler og ulemper. Operasjonene kan være kompliserte og resultatet ikke garantert å bli som forventet. Det kan være lurt å snakke med personer som har god kunnskap om slik kirurgi, lese og forhøre seg i ulike fora for å få innblikk i et bredt spekter av erfaringer.

Mange transpersoner har ikke behov for underlivskirurgi, eller har lite dysfori eller ubehag knyttet til sine medfødte kjønnsorganer, og har ikke nødvendigvis behov for kirurgi. Mange velger å jobbe med å “avkjønne” disse organene mentalt. For eksempel snakker youtuberen Contrapoints om kontekst, bruk og fysiologi som annerledes hos en transkvinne enn hos en cismann: en penis på en kvinne er en kvinnelig penis, transkvinner behandler gjerne penis på andre måter enn cismenn, og en kvinnelig, østrogenpåvirket penisen er for eksempel mykere å berøre enn en mannlig penis.

Hvilke kjønnsorganer du har angår bare deg selv og din(e) partner(e).

Transpersoner rapporterer om å ha gode seksuelle erfaringer, funksjon og relasjoner både med og uten å ha gjennomgått underlivsoperasjoner. Det viktigste i denne sammenheng er hva du kan gjøre for å føle deg vel. Dersom dette er vanskelig for deg, kan du for eksempel snakke med oss på ichatten.no, eller ta kontakt med en NACS-sertifisert sexolog for råd og hjelp til å komme deg videre.

Mer om seksuell helse:

https://www.plannedparenthood.org/learn/gender-identity/transgender/sexual-health-trans-nonbinary