Hvordan kan jeg fortelle andre om min kjønnsidentitet?
Å komme ut som transkjønnet og/eller ikke-binær til venner og familie kan være skummelt, vanskelig, spennende, frigjørende og mer.
Det er forskjellig for alle, og det er ingen riktig måte å komme ut på. De fleste transpersoner har det bedre når andre ser og støtter dem i deres kjønnsidentitet. Å komme ut er en personlig beslutning. Du kan å komme ut til noen få eller mange personer på ulike tider. Du kan ta det i små eller store steg.
Det kan være annerledes å komme ut med en ny kjønnsidentitet enn å komme ut med seksuell identitet, selv om det er mange likheter. Mange vet hva det betyr for en person å være homofil, bifil eller annen seksuell orientering. Men det er fortsatt mye forvirring og feilinformasjon om hva det vil si å være trans. Derfor kan det være fint å forberede brosjyrer eller nettsteder å vise til. Under er noen råd som kan passe når du skal fortelle andre om din kjønnsidentitet første gan:.
Har du noen du stoler på som du kan komme ut til først, som kan støtte deg videre eller være sammen med deg?
Finn eventuelt et nettverk av andre skeive eller transpersoner fysisk eller på nett (link til samleside), eller en terapeut som kan være støttende.
Tenk over om du vil snakke selv, ha med noen andre som kan snakke sammen med deg eller for deg, eller om du vil skrive det ned og dele, i et fysisk brev eller epost
Velg en metode og situasjon som oppleves trygg og komfortabel for deg. Du kan for eksempel å skrive et brev eller en e-post (da bør du også planlegge hvordan en oppfølgingssamtale kan gjøres). Hvis du vil si det personlig, kan den samtalen enten være i en privat setting der du er alene, sammen med en støttende person, eller i en offentlig setting med folk rundt.
Hvis du skal ha en personlig samtale, finn et tidspunkt som er tilrettelagt for en god samtale, med tid til å svare på spørsmål
Planlegg måter å føle deg mer komfortabel i kroppen din hvis samtalen er vanskelig, som å bruke pusteøvelser eller holde en stressball, en gjenstand å fikle med eller en trøstende gjenstand.
Du kan eventuelt forberede å samtidig dele en brosjyre, link til en podcast, informasjon om nettverk for familier eller liknende.
Hvis du har tilgang til et hjelpetilbud, kan du invitere familien med til en samtale?
I skole, barnehage og sosiale tjenester: Forbered å gi informasjon om du trenger tilrettelegging. Du har rett til at ditt foretrukne navn og pronomen brukes i skolen og på arbeidsplassen. Mange er opptatt av om de må tilrettelegge toaletter og garderober, så tenk over dette på forhånd. Det kan være nyttig om skole, arbeidsplass eller andre sosiale tjenester får noe mer kunnskap om de ikke har det fra før. Du kan ta med brosjyrer, og foreslå å invitere Rosa kompetanse, som skolerer personer i ulike yrker om skeive tema. Andre muligheter er å invitere Skeiv kunnskap, Restart, Skeiv verden osv avhengig av hva som kan være mest aktuelt og tilgjengelig for dere. Om du går på skole, kan helsesykepleiere ofte ha noe mer kunnskap og kan være en god ressurs eller støttespiller.
På en arbeidsplass: Vurder om du vil snakke med HR-avdeling, leder eller kollega først. For øvrig samme type vurderinger som i punktet over.
Flere tips og refleksjoner finner du på podcasten Trans Norge i episoden “Komme ut og åpenhet”
Hva slags reaksjoner bør jeg forberede meg på?
Ha et åpent sinn om hvordan folk vil reagere. Mange kan overraske deg med deres aksept, nysgjerrighet og åpenhet.
Noen ganger kan det være nyttig å ha en plan hvis personen reagerer dårlig - for eksempel avslutte samtalen hvis de krysser en viss linje. Hvis mulig, er det fint å ha en støttende person som du kan snakke med etter at du kommer ut til noen. Denne allierte kan feire med deg hvis det går bra eller trøste deg hvis det er vanskelig. Denne allierte kan være en venn, familiemedlem, terapeut, lærer eller transmentor.
Etter at du har kommet ut til andre, vær forberedt på å vente mens de fordøyer den nye informasjonen. Det kan ta tid før folk aksepterer kjønnsidentiteten din. De må kanskje øve på ditt nye navn eller pronomen. De kan ha spørsmål eller ikke vite nøyaktig hvilket språk de skal bruke. De kan gjøre feil og såre følelsene dine, selv om de prøver å være støttende. Mange mennesker har en tendens til å bli mer forståelsesfulle og støttende over tid.
Hvis du mistenker negative reaksjoner, kan du sette opp et støttesystem på forhånd. Dette kan inkludere venner, familie, en terapeut eller en støttegruppe. Selv om du kanskje må komme ut selv om du ikke vil, kan et nettverk hjelpe deg med å føle at det å komme ut ikke vil sette din sikkerhet eller helse i fare. Planlegg for eksempel noen som kan hente deg, og/eller som du kan sove hos etter å ha snakket med familie eller andre nære.
Du kan ikke kontrollere hvordan de du kommer ut til vil reagere, men du kan sette grenser for hvor mye av en eventuelt negativ reaksjon du ønsker å bearbeide sammen med de eller ta imot. Du kan sette de grensene du trenger, og heller gi informasjon om gode nettverk eller steder å finne mer informasjon. Familie og nettverk er velkomne til å kontakte iChatten, og det finnes mange fine familienettverk innenfor foreningen FRI. På arbeidsplassen eller skolen kan du vise til Rosa kompetanse, og i helsevesenet kan du vise til Helsedirektoratets retningslinjer, som blant annet sier at helsepersonell skal bruke ditt foretrukne navn og pronomen, samt foretrukken omtale av kjønnede kroppsdeler, både i omtale og skrift.
Hvem skal jeg komme ut til?
For de fleste vil det å komme ut være noe man må gjøre mange ganger på ulike måter i løpet av livet. Å komme ut kan altså bety forskjellige ting til forskjellige tider. Tidlig i en transisjonsprosess, vil man kanskje fortelle om det til nære venner og familie, kanskje også på skole/arbeidsplass.
Mange år etter at man har transisjonert, når man lever som det kjønnet man identifiserer seg som, må man kanskje fortelle det til nye bekjente dersom man har et kjønnsuttrykk som ikke lett lar seg plassere som din identitet, eller hvis du vil at de skal bli bedre kjent med din bakgrunn. Eller om man passerer som det kjønnet man identifiserer seg som, må man kanskje fortelle til en ny lege eller en ny partner om sin kropp eller kjønnshistorie. Disse situasjonene er litt ulike i hvor mye og hva slags forberedelser man kan ønske å gjøre.
Typer mennesker du kan måtte eller ønske å komme ut til, inkluderer:
nærmeste familiemedlemmer, som foreldre, søsken og barn
utvidet familie, som besteforeldre, fettere, tanter og onkler
venner og valgt familie
leger, sykepleiere og annet helsepersonell
klassekamerater eller kolleger
partnere eller personer du dater
følgere på sosiale medier
allmennheten, som om du deler historien din på en scene
systemer eller institusjoner, som arbeidsgiveren din, skolen eller myndighetene