Hvordan jobber HKS med kjønnsinkongruens?

Helsestasjon for kjønn og seksualitet (HKS) består av et tverrfaglig team med psykologspesialister, leger, endokrinolog, psykoterapeut, helsesykepleiere, vernepleiere familieterapeuter og pediatrisk sykepleier.

Alle faggrupper har en formalisert videreutdanning på universitetsnivå innenfor sexologi, autorisert gjennom Nordic Association for Clinical Sexology (www.nacs.eu). HKS er organisert etter Helsedirektoratets anbefaling i henhold til LEON-prinsippet (laveste effektive omsorgsnivå), som innebærer at helsehjelp til personer med kjønnsinkongruens skal være tilgjengelig og gis så nært bosted som mulig.

Behandlingen som tilbys ved HKS baserer seg på internasjonale diagnosekriterier i ICD-11 (utgis av Verdens helseorganisasjon) og internasjonale faglige anbefalinger, som oppsummerer internasjonal klinisk erfaring og et stadig økende volum av forskning, i Standards of care for trans and gender diverse people versjon 8 (SOC 8) fra World Professional Association for Tansgender Health (WPATH). Disse standardene finner du mer informasjon om under fanen Forskning og ressurser.

Disse dokumentene er underliggende for den kunnskapsbasert praksis som formidles i de Nasjonale faglige retningslinjene for kjønnsinkongruens. Disse retningslinjene fra Helsedirektoratet er ikke en klinisk retningslinje, men den omhandler organiseringen av helsetjenesten.

September 2023 kom det en forskningsrapport fra Nordlandsforskning som beskriver status for helsetilbudet. Rapporten, Likeverdige helsetjenester for personer med kjønnsinkongruens, anbefaler at de Nasjonale retningslinjene blir implementert. I dag står mange uten helsetilbud, og mange har hatt negative erfaringer og mangler tillit til helsevesenet. HKS ble i sin tid opprettet for å utjevne helseforskjeller mellom LHBT-minoritetsbefolkningen og majoritetsbefolkningen.

Hvorfor sexologer og hva er sexologi?

Kjønnsinkongruens ligger under kapittel for tilstander relatert til seksuell helse i den internasjonale diagnosemanualen ICD-11 (WHO 2018), og sexologien har dermed en viktig rolle i kjønnsbekreftende behandling.

Ordet sex på engelsk inkluderer både fysisk kjønn og seksualitet. Kvalitetssikrede sexologiske studier gir kompetanse om kropp, kjønn og seksualitetsmangfold; om kjønnsidentitet og seksuell identitet; om minoritetsstress og menneskelig naturlig variasjon.

Sexologer som er sertifisert spesialist i sexologisk rådgiving gjennom NACS (Nordic Association for Clinical Sexology), har en helse- eller sosialfaglig grunnutdanning, og minst 60 vekttall påbygning i sexologi. Sexologistudiene legger, i tillegg til teoretisk kunnskap, stor vekt på veiledet terapipraksis og selvrefleksjon i møte med andre. Spørsmål om seksualitet og kjønn vekker personlige og kroppslige følelser i oss mennesker, som både kan være gode, men også skape motstand. Det er viktig at man som sexologisk terapeut har et aktivt og reflektert forhold til egne holdninger, reaksjoner og følelser.

Den seksuelle helsen påvirker og er påvirket av både kroppslig funksjon og den psykiske helsen vår. Sexologi er et kunnskapsfelt som befinner seg i skjæringspunktet mellom medisin og psykologi.

Hvordan vi følger opp og hvordan kommer vi til beslutning om type behandlingstiltak

Samvalg, informert samtykke eller portvoktermodell

Samvalg er det norske begrepet for «shared decision making» og defineres som en felles beslutningsprosess hvor den forskningsbaserte kunnskapen, helsepersonells erfaringer og brukerens erfaring og preferanser brukes aktivt for å ta et informert valg. Det likner på informert samtykke, men helsearbeiderens rolle som rådgiver med en viktig rolle i prosessen er i fokus.

Portvoktere i helsetjenester kan være de som tar imot og hjelper pasienter å finne fram til rett tilbud i videre helsetjenester. På den måten kan portvoktere likne på - eller åpne for å anvende - samvalg for å finne det beste og mest akseptable tilbudet for hver enkelt. Noen ganger oppfattes portvoktere likevel ikke som døråpnere, men nettopp dørvoktere, noen som skal bestemme hvem som slipper inn eller ikke. På transhelsefeltet har portvokter-stempelet fått denne siste negative betydningen. Dette er fordi vi feltet lenge har vært preget av at de gamle diagnosene sykeliggjorde pasienter; de stilte også snevre krav til hvordan en transperson kunne være og hva hen kunne ønske, for å bli gitt tilgang til behandling. Det har vært krav om behandling mange ikke har ønsket (både av psykiatrisk karakter, og også krav om flere operasjoner enn den enkelte transperson har ønsket eller trengt alltid). Under en slik modell blir mange også avvist fordi de ikke passer inn i modellen.

Den nye internasjonale diagnosemodellen har gått bort fra en slik sykeliggjøring og krav til presentasjon, og fokuserer på kjønnsopplevelsen og å lytte til og finne løsninger for behovene til den enkelte.

HKS har en modell som kan karakteriseres som samvalg. Vi er opptatt av at alle steiner skal være snudd når det gjelder hver enkelt sitt behov, kroppslige og mentale helse og opplevelser. Hver enkelt klient skal ha fått god informasjon om både sexologiske, psykologiske og medisinske virkninger og bivirkninger, muligheter og begrensninger. Hver enkelt klient skal ha fått gitt uttrykk for sine erfaringer og behov, på sine egne forutsetninger. En forutsetning for å skape gode, åpne samtaler om disse temaene, som går på hver enkelt klients intime og sårbare erfaringer og opplevelse av seg selv, er at behandler ikke er den som tar den endelige beslutningen. Hvis klient opplever at behandler må overbevises, vil mange klienter si det de tror behandler vil høre. Da blir det vanskelig å snu steiner som skjuler ting som traumer, usikkerhet eller behov for psykiatrisk støtte sammen. Da kan utfallet bli en dårligere prosess, et dårligere grunnlag for å fatte gode behandlingsvalg, og større risiko for misnøye. Det gjelder enten den som søker hjelp ender opp med å få medisinsk behandling eller ikke.

Samvalg må altså gi stor plass til terapeutens erfaring og informasjon, men gi mulighet for en endelig og informert beslutningen til den samtykkekompetente pasient/klient.

Kapasitet og tilpasset oppfølging

Vi har økende pågang og dessverre stadig lengre kø før oppstart av første time hos oss. Etter første time, vil vi derimot sette opp til nye samtaletimer ca hver 3. uke. Vi har ikke et maks antall timer per klient, siden hver persons behov er så ulikt. Hver persons behov er individuell. I dialog med klient tilpasser vi hjelpen, og kommer til felles forståelse for når vi ikke har mer hjelp å tilby.

Klienter følges opp av en hovedterapeut som blir godt kjent med dem, med mindre de selv ønsker å bytte, vi vurderer at det er andre hos oss som kan hjelpe bedre, eller det oppstår noe uforutsett. Av og til samarbeider terapeuter om oppfølgingen.

Klienter som opplever kjønnsinkongruens, vår største klientgruppe, har behov som kan variere og utvikle seg over tid. Det går ca 3 uker mellom treff i starten når det er behov for det, og i den mest aktive psykososiale kartleggings/oppfølgingsfasen, senere kan det være snakk om sporadiske treff dersom det oppstår nye problemstillinger.

Det kan dreie seg om:

hjelp til å sortere egne tanker om kjønn og kropp
informasjon og bearbeiding av tanker for familie, familieterapi, parterapi
hjelp til kommunikasjon med familie
finne et nettverk av likesinnede
hjelp til kommunikasjon med skole/klasse/studiested/jobb
håndtering av minoritetsstress, skam og kroppsdysfori, mildere form for angst, depresjon
hjelp med praktiske ting som å skaffe hjelpemidler eller hvor man kan handle klær, sminke
kunnskap om kropp, relasjoner og seksualitet gjennom et transisjonsløp
informasjon om muligheter, vurdering av behov for, og tilgang til enkelte former for medisinsk behandling
oppfølging gjennom transisjon
henvisninger

Ved kjønnsinkongruens hos de yngste

I de yngste aldersgruppene dreier det seg nesten alltid om spørsmål knyttet til kjønnsidentitet. Disse brukerne følges ofte opp over flere år.

De fleste barn/unge følges opp av helsesykepleier på skole eller BUP parallelt, ofte er det disse som henviser klient til HKS. HKS samarbeider tett med BUP/skolehelsetjeneste ved behov. Svært mange er eller kommer inn under Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens i den samme perioden. NBTK tilbyr vurderinger av behandlingsoppstart, og overlater ellers psykososial oppfølging til BUP - som ikke i alle tilfeller har kunnskap eller kapasitet om de tingene som gjelder kjønnsidentitetsprosessen. Dersom NBTK ikke vurderer at det er tid for behandling, kan møter ved NBTK være så sjelden om en gang i året, og under utredning for behandling går det også gjerne rundt 6 måneder mellom møtene, som da har fokus på å vurdere oppstart medisinsk behandling, og ikke psykososial oppfølging. Mange ser derfor behov for oppfølging og utforsking på et lavterskel og tilgjengelig sted som HKS.

Ved kjønnsinkongruens hos voksne 18-30 år

I aldersgruppen 18-30 er spørsmålsstillingene mer varierte (innen terapeutiske tema om seksuell legning, seksualitet, kjønn), men også her er det en stor andel klienter med kjønnsinkongruens som diagnose. Disse har ofte behov for oppfølging på ulike nivå.

Som tilfellet er for barn med kjønnsidentitetsutfordringer samarbeider vi med andre relevante instanser, som DPS, slik at HKS kan konsentrere oss om behov rundt kjønnsidentiteten.

Vi gir mye informasjon om ulike valgmuligheter ved kjønnsinkongruens, virkninger, bivirkniner, anger eller behandlingsmisnøye, samt spesifikk hjelp og veiledning til å utforske identitet og uttrykk, håndtere skam, angst eller redsel, komme ut, ta vare på nære relasjoner i prosessen, håndtere seksualitet med en kropp i endring, håndtere minoritetsstress, gruppesamtaler, skaffe behandlingshjelpemidler, skaffe relevant nettverk osv.

Gruppetilbud

Ved kapasitet arrangerer vi ulike typer gruppetilbud. Vår erfaring er at mange har stor nytte av å møte og bli kjent med andre i en liknende situasjon.

Medisinsk behandling

Hormonbehandling og pubertetsblokk på HKS: HKS har medisinske eksperter på hormonbehandling, under ledelse av endokrinolog (hormonlege) sertifisert av WPATH (World Professional Association for Transgender Health).

Vi følger internasjonale anbefalinger og retningslinjer (American Endocrine Society, Standards of Care fra www.WPATH.org , WHO sin diagnosemanual ICD-11) samt Helsedirektoratets nasjonale retningslinjer på feltet.

Alle som står på medisinsk behandling kartlegges først i samtale med sexologisk rådgiver, inkludert ulike refleksjoner rundt sosiale og individuelle oppfattelser av kjønn; de mottar inngående informasjon om virkninger, bivirkninger, mulige og vanlige reaksjoner, diskusjon om behandlingsmisnøye og plan for håndtering av eventuell anger. Foreldre involveres alltid for klienter under 18, og familie/partnere inviteres med også for eldre klienter.

Hormonbehanding: Vi følger hormonrutiner basert på internasjonale standarder. Vi trapper gradvis opp og monitorerer i oppstartsfase hver 4-6 uke med blodprøver og samtaler, før vi justerer doser og preparater. Vi tilbyr også psykososial oppfølging parallelt med oppstart. Når klienter har nådd tilfredsstillende doser de skal stå på over tid, skrives de ut til sine fastleger, som vi samarbeider med ved behov.