For helsepersonell
Hvordan kan vi som er helsepersonell møte trans- og kjønnsnormbrytende personer i vårt daglige arbeid, enten det er andre ting de trenger hjelp fra oss med, om de har spørsmål om sin kjønnsidentitet, eller om de ønsker kjønnsbekreftende behandling?
Bruk de gule knappene under for å navigere til det temaet som er relevant for deg!
Klikk på den gule knappen over for å komme til oversikten nederst på siden, med artikler om ulike tema, som:
Utforsking av kjønnsidentitet med klient
Minoritetsstress
Hva er transisjon?
Hva om jeg endrer mening?
Autisme, psykiatriske diagnoser og kjønnsinkongruens
Pubertetsblokkere
Maskuliniserende og feminiserende hormonbehandling
Henvisning og oppfølging ved Nasjonale og regionale tjenester
HKS sitt tilbud om samarbeid med fastleger
Å møte personer med kjønnsinkongruens.
Tilrettelegg omgivelsene: Vis at det er trygt å snakke med deg – heng opp et prideflagg eller en plakat og sett opp kjønnsnøytrale skilt på toaletter, for eksempel
Anerkjenn: Når noen forteller deg om dette første gang, takk for tilliten, anerkjenn og bekreft identitet og opplevelse. Bruk de ordene pasienten selv bruker for å beskrive sin identitet
Undersøk: Spør om dette er noe de ønsker å snakke om, eller om det er en annen grunn til at de informerer - som at de vil omtales riktig, eller fordi de tenker du som helsepersonell trenger å vite om det
Navn og pronomen: Bruk ønsket navn og pronomen, både når du snakker om personen og i all skriftliggjøring - i henhold til Helsedirektoratets anbefalinger
Kjønnede kroppsdeler: Bruk ønsket/kjønnsnøytral omtale av kjønnede kroppsdeler - i henhold til Helsedirektoratets anbefalinger
Familietermer: Bruk kjønnsnøytral omtale av familie og partnere (som “partner”, “forelder”)
Illustrasjon Ingrid Bomann-Larsen, hentet fra Likestillingssenteret KUN
Medisinsk relevant informasjon: Hvis relevant: spør nye pasienter om det er noe spesielt ved dem eller deres kropp de tenker du som helsepersonell trenger å vite om
Åpenhet: Vis at du er interessert i å lære og å lytte, tilby å selv oppsøke kunnskap
Ydmykhet: Fortell pasienten at du tåler at hen retter på deg om du bruker ord og begreper de reagerer negativt på. Ikke forsvar deg hvis du gjør feil, si heller takk! Vis i praksis at du (prøver å) justere språket videre
Velvære og behov: Hvis relevant: spør om hvordan pasienten opplever dette, og hva som er viktig for hen
Sosial støtte: Hvis relevant: spør hvor lenge pasienten har hatt disse tankene og om hen har delt de med noen
Nettverk: Hvis relevant: spør om pasienten omgås andre med samme eller lignende erfaring og gi informasjon om organisasjoner og fagressurser som kan være aktuelle
e-læringsverktøy
Likestillingssenteret KUN har laget et e-læringsverktøy for sykepleiere og annet helsepersonell som gir grunnleggende kunnskap om transpersoners behov i møte med helsevesenet. Den viser på en oversiktlig måte hvilke vanlige feil helsepersonell gjør, og hvorfor det er viktig å møte transpersoner med respekt og grunnleggende kunnskap. Verktøyet har dessuten morsomme illustrasjoner og er enkelt, lett tilgjengelig og åpent for alle.
Hvorfor er det viktig å skape trygghet
De av oss som er trans- og kjønnsnormbrytende personer kan møte alt fra indirekte til direkte fordommer og hets i samfunnet generelt og i vår hverdag. Vi er overrepresentert i statistikker over dårlig mental helse og utsatt for vold og overgrep. De fleste er vant til å vurdere sin egen sikkerhet i ulike sosiale situasjoner og kan være vare for om det er trygt å dele informasjon om vår seksualitet og kjønn med andre. Mange av oss har også en internalisert skamfølelse.
Du kan lese mer om minoritetsstress her.
Mange transpersoner har opplevd helsevesenet som et utrygt sted, og kan vegre oss for å oppsøke helsehjelp, eller vi kan unngå å være åpne. Feilkjønning, bagatellisering, manglende forståelse eller overtolking er opplevelser som kan fører til at transpersoner kvier seg for å oppsøke helsehjelp.
Du kan lese mer om norske transpersoners møter med helsevesenet i forskningsrapporten Likeverdige helsetilbud for personer med kjønnsinkongruens her.
De av oss som er helsepersonell på vår side kan være usikre på hvordan vi skal snakke om kjønn med vår pasient/klient, og kan noen ganger unngå å ta opp temaet. Da kan vi som helsepersonell gå glipp av viktig informasjon. Et hovedfunn fra psykoterapiforskningen er betydningen av allianse for at en klient skal våge å komme ut med seg selv. Da må vi som helsepersonell våge å være åpne og lyttende.
Det trenger ikke være så mye som skal til for å skape trygghet: Vis at du er åpen for å lytte og lære, og gi beskjed om at det er greit å korrigere deg om du sier noe som er feil eller støtende. Si gjerne kort unnskyld, eller takk ved korrigering, men hold fokus på pasientens spørsmål og tema for konsultasjonen, og gå videre.
Helsepersonell skal ikke la redsel for å tråkke feil føre til at man ikke tematiserer kjønn. Transpersoner vet at dette er nytt for mange og er villige til å oppklare om de opplever at du er en åpen person.
Illustrasjon Ingrid Bomann-Larsen, hentet fra Likestillingssenteret KUN
Grunnleggende begreper.
CIS
Personer som har en kjønnsidentitet som samsvarer med det kjønnet de fikk tildelt ved fødselen, kalles cispersoner, ciskjønnet eller bare cis (fra latin: “på denne siden”).
TRANS
En person med kjønnsinkongruens kan vi kalle transperson, transkjønnet eller bare trans (fra latin: “på den andre siden”). Dette er et samlebegrep som brukes av mange transpersoner selv - men ikke av alle.
KJØNNSINKONGRUENS
Når en person opplever at deres tildelte/registrerte kjønn fra fødselen ikke samsvarer med deres kjønnsidentitet, kan vi bruke begrepet og diagnosen kjønnsinkongruens.
TRANSMANN
En transmann har identitet som mann, men ble tildelt jentekjønn ved fødsel. Transmenn ønsker vanligvis å omtales med pronomenet han.
Transmenn kan ha eller ønske å oppnå enten stereotypt maskulint uttrykk, mer kjønnsnøytralt uttrykk eller normbrytende uttrykk.
TRANSKVINNE
En transkvinne har identitet som kvinne, men ble tildelt guttekjønn ved fødsel. Transkvinner ønsker vanligvis å omtales med pronomenet hun.
Transkvinner kan ha eller ønske å oppnå enten stereotypt feminint uttrykk, mer kjønnsnøytralt uttrykk eller normbrytende uttrykk.
IKKE-BINÆR IDENTITET
En ikke-binær-person identifiserer seg som verken helt mann eller helt kvinne, eller verken mann eller kvinne. Ikke-binære kan være tildelt kvinne eller mann ved fødsel. Ulike ikke-binære personer bruker ulike pronomen, og kan ønske å bruke han, hun eller de kjønnsnøytrale pronomen hen eller de/dem.
Rundt én av tre transpersoner opplever å ikke passe inn i den todelte (binære) modellen. Ikke-binære kan ønske mer maskuline, feminine eller kjønnsnøytrale uttrykk.
Mer informasjon om kjønnsidentitet og en ordbok finner du på siden Hva er kjønn
For fastleger
Fastlegen er ofte det første kontaktpunktet i helsevesenet for en person som opplever kjønnsinkongruens. Derfor har vi samlet grunnleggende informasjon og noen viktige linker til ressurssider for fastleger i møte med transpersoner her.
I samtaler om helsebehov hos personer med kjønnsinkongruens, blir det ofte lagt stor vekt på medisinsk kjønnsbekreftende behandling og andre tiltak som lindrer kjønnsdysfori. Vi går under gjennom kodeverk, hva fastlegen bør gjøre, kan gjøre og har lov til å gjøre, samt hvor fastlege kan henvise videre.
Selv om kjønnsbekreftende behandling for en del transpersoner er en forutsetning for et godt liv og en god helse, er likevel det viktig å huske at transpersoner også har helsebehov som ikke er knyttet til kjønn. Den allmennmedisinske oppfølgingen kan du lese mer om under.
Utforsk gjerne også de generelle rådene for helsepersonell lenger opp for å lære mer om å møte pasienter med kjønnsinkongruens på en god måte, uavhengig av årsaken til at de oppsøker helsevesenet.
Oversikt over innhold i denne delen
Allmenn medisinsk oppfølging av transpersoner
Kropp, juridisk kjønn og kjønnsuttrykk
Det kan være fort gjort å glemme at mannen som sitter foran deg med skjegg, mørk stemme og mannlig personnummer også har en livmorhals og trenger regelmessige celleprøver. Derfor er det viktig at du spør og gir pasienten behandling ut fra de faktiske kroppslige trekkene.
Om du vet at pasienten er transkjønnet, enten fordi hen har fortalt det til deg, eller fordi det fremkommer av journal at pasienten har diagnosen kjønnsinkongruens / har gjennomgått kjønnsbekreftende behandling, er det viktig å undersøke hvilke behov og behandling pasienten skal ha. Her er noen råd om hvordan du kan gå fram for å kartlegge pasientens kroppslige trekk på en måte som oppfattes greit for både pasienten og deg som behandler. Om du ikke vet sikkert, kan du spørre:
“Er det noe ved deg eller din kropp som jeg trenger å vite for å gi god helsehjelp?”
Du kan spørre om hvilket kjønn pasienten ble tildelt ved fødsel, og om hvilke typer inngrep og behandling hen har gjennomgått. Du kan forklare for eksempel:
“Jeg ser i din journal at du er har kjønnsinkongruens. Derfor kan det være lurt at vi prater litt om hvordan kroppen din er satt sammen og hva slags kjønnsbekreftende behandling du har gjennomgått, slik at jeg på best mulig måte kan gi deg relevant helseinformasjon og rett helsehjelp.”
Vær tydelig på at du ikke spør fordi du er personlig nysgjerrig, men spør når det er viktig for å vite hva slags helsehjelp som kan være relevant. Informer pasienten om de medisinske årsakene på en kjønnsnøytral og direkte måte.
Allmennmedisinsk oppfølging etter kjønnsbekreftende behandling
Under har vi listet opp noen aspekter ved generell medisinsk oppfølging som det er verdt å huske når man som fastlege skal følge opp transpersoner, når juridisk kjønn, kroppens utseende og organer ikke alltid er sammensatt slik vi er vant til:
-
Mange steder blir referanseverdier til blodprøvesvar gitt i henhold til juridisk kjønn, som ofte fylles inn automatisk basert på personnummer. I de fleste tilfeller er dette helt uproblematisk, men noen ganger kan det gjøre at pasientens prøvesvar viser at noe er galt når målingen i realiteten er innenfor de referanseverdiene som det er mest naturlig å måle opp mot.
Avvikende prøvesvar trenger ikke å være patologiske, noe den tolkende lege kan være klar over og da er det naturligvis ikke et problem å forholde seg til andre referanseverdier. For pasienten kan det være mindre opplagt hvis de for eksempel får mulighet til å sjekke svarene selv og ser at de er utenfor referanseverdiene. I slike situasjoner bør en informere pasienten om dette.
-
Personer som har juridisk kjønn som mann, får ikke automatisk innkalling til celleprøver. Dersom pasienten er mann med livmorhals, er det viktig å ha en samtale med pasienten om dette for å finne en løsning som gjør at vedkommende får tatt celleprøve regelmessig i henhold til retningslinjene i Livmorhalsprogrammet.
-
Personer som bruker østrogentilskudd utvikler brystvev og bør sannsynligvis inkluderes i mammografiscreeningen. Noen ganger er det også slik at rester av brystvev kan bli igjen etter en mastektomi, samt at noen kan ha beholdt brystene sine uavhengig av kjønnsendring. Det betyr at både transmenn, transkvinner og ikke-binære kan ha brystvev som er relevant for helsetilbudet, uavhengig av juridisk kjønn eller kjønnsidentitet.
-
Prostata fjernes ikke som en del av kjønnsbekreftende behandling. Ofte blir dette glemt fordi pasienten ikke tenker over at hun/hen har prostata, og dersom man ikke er årvåken, kan det glemmes også for legens del. Vi kan møte pasienter som fremstår som kvinne med vulva og som samtidig har prostata.
-
For en del undersøkelser der helsepersonell kan få refusjon fra staten, er det pasientens juridiske kjønn som avgjør. For eksempel vil ikke en gynekolog få refusjon om hen utfører en gynekologisk undersøkelse på en person som juridisk sett er mann. Disse får heller ikke gratis hormonell prevensjon selv om de har behov for dette.
-
Transmenn kan ha behov for gynekologisk undersøkelse. Dette kan medføre dysfori, minoritetsstress eller av andre grunner være mer ubehagelig for transmenn. Undersøk gjerne om det finnes gynekologer med transkompetanse i ditt område. Husk å bruke kjønnsnøytrale begreper i omtale av slik undersøkelse.
Juridisk kjønn
Juridisk kjønn er det kjønnet som registreres i identifikasjonspapirer. Juridisk kjønn er synlig i personnummer, i passet, når man søker jobber eller studier, og når man kommer i kontakt med helsevesenet. Vi blir alle tildelt et juridisk kjønn ved fødselen, og de aller fleste mennesker har samme juridiske kjønn hele livet.
Endre juridisk kjønn
I Norge kan transpersoner bytte juridisk kjønn dersom de opplever at de har en annen kjønnsidentitet enn det kjønnet de fikk tildelt ved fødselen. Dette kan gjøres fra man er seks år gammel, med samtykke fra foresatte. Når man er 16 år, kan man endre juridisk kjønn (og navn) selv. Les mer om prosessen for å bytte juridisk kjønn.
Siden det i Norge per i dag kun finnes to kjønnskategorier, som ikke alle ønsker å bytte til, vil noen mennesker ha et juridisk kjønn som ikke gjenspeiler kjønnsidentiteten.
Norge er de fleste kjønnede rom og ressurser primært knyttet til kjønnsidentiteten og ikke det juridiske kjønnet.
Kjønnsinkongruens som diagnose
WHOs paradigmeskifte i syn på kjønnsinkongruens i 2018
ICPC-2: I fastlegens diagnosesystem, ICPC-2, kodes kjønnsinkongruens med P09 Seksuell legning og kjønnsidentitet, bekymring for. Fastlege kan også bruke Z76.80
ICD-11: HA 60 Kjønnsinkongruens i ungdom og voksen alder ble innført som diagnose i den nyeste versjonen av ICD-11 (International Classification of Diseases fra WHO) som kom ut i 2018. Den erstattet diagnosene transseksualisme og andre kjønnsidentitetsforstyrrelser. Diagnosen endret ikke bare navn, men også kriterier og plassering i diagnosemanualen.
Den største endringen er at det å være transkjønnet og ha behov for kjønnsbekreftende behandling ikke klassifiseres som en psykiatrisk lidelse. I dag defineres kjønnsinkongruens som en del av mangfoldet i en normalbefolkning.
Likevel har mange transpersoner et psykosomatisk lidelsestrykk knyttet til manglende samsvar mellom kroppslig uttrykk og opplevd kjønn, ofte kalt kjønnsdysfori, som kan gjøre at de har behov for helsehjelp. Det å være kjønnsinkongruent regnes ikke som en sykdom, men er en diagnose fordi det utløser et rettighetskrav som er viktig for de som har behov for helsehjelp.
Det andre punktet hvor den nye klassifiseringen av kjønnsinkongruens skiller seg tydelig fra diagnosen transseksualisme, er at det ikke forventes en fullstendig “overgang” fra ett kjønn til “det andre” innenfor en binær modell. Den nye diagnosen inkluderer personer som identifiserer seg som noe annet enn kun mann eller kvinne. Det betyr at ikke-binære hører inn under diagnosen kjønnsinkongruens på lik linje med binære personer, og disse skal gis samme individuelle vurdering av behandlingsbehov som binære transpersoner.
Nasjonal faglig retningslinje om kjønnsinkongruens
Like etter at diagnosesystemet ICD gjorde endringer relatert til kjønnsinkongruens, ga Helsedirektoratet ut en ny og omfattende nasjonal faglig retningslinje. Den gir informasjon om ny diagnose, hvordan helsepersonell skal møte pasientgruppen og deres behov, hvordan helsehjelpen til pasientgruppen best bør desentraliseres og organiseres, og oppsummerer kunnskapsgrunnlaget.
Den innførte den nye WHO-diagnosen i Norge.
ICD-10: Z76.80 Kjønnsinkongruens i ungdom og voksen alder
Kjønnsinkongruens i ungdom og voksen alder karakteriseres av en markert og vedvarende inkongruens mellom et individs opplevde kjønn og tildelte kjønn, som ofte leder til et ønske om et «skifte», for å leve og bli akseptert som en person av det opplevde kjønn, gjennom hormonbehandling, kirurgi eller annen helsehjelp for å få kroppen til å samsvare, så mye som ønskelig og i den utstrekning det er mulig, med det opplevde kjønn. Diagnosen kan ikke stilles før starten av puberteten. Diagnosen kan ikke stilles på bakgrunn av oppførsel eller preferanser utenfor normen for det tildelte kjønn alene.
-
Dysfori betyr ubehag. Kjønnsdysfori viser det til et bredt spekter av ulike former for subjektiv misnøye knyttet til hele eller deler av kroppen (kroppsdelsdysfori), eller de sosiale og kulturelle forventningene knyttet til fødselskjønn. I 2013 innførte i Den amerikanske psykiaterforeningen kjønnsdysfori som diagnose klassifikasjonssystem, DSM5. Denne erstattet da diagnosene transseksualisme/kjønnsidentitetsforstyrrelse av samme grunner som ICD-11 endret diagnose til kjønnsinkongruens i 2018.
-
Kjønnseufori brukes for beskrive det motsatte av dysfori, en gjennomgripende gledesfølelse som kan oppstå når en person med kjønnsinkongruens blir anerkjent som, eller får uttrykke seg i tråd med, opplevd kjønn.
Hva er kjønnsbekreftende behandling?
Kjønnsbekreftende behandling anbefales internasjonalt for kjønnsinkongruens og kjønnsdysfori. Det innebærer helt grunnleggende å møte de av oss som opplever kjønnsinkongruens på aksepterende, sosialt bekreftende og inkluderende måter. Medisinsk er det flere muligheter.
Kjønnsbekreftende behandling via helsevesenet kan innebære alt fra:
Psykososial støtte og samtaleterapi (hjelp til å stå opp for seg selv, hjelp til å akseptere medfødt kropp, hjelp til å komme ut, hjelp til å bearbeide skam, for eksempel).
Hjelpemidler for å kunne uttrykke sin kjønnsidentitet sosialt (omtalenavn, juridisk navn, bruk av rett pronomen, tilgang til kjønnede rom; parykk, bryst- eller penisproteser, logoped, hårfjerning med mer)
Hormonbehandling for å endre sekundære kroppslige kjønnskarakteristika
Bryst- og underlivsoperasjoner, ansikts/laryngaloperasjoner
I oversikten under kan du lese mer om de ulike hjelpemidlene og medisinske behandlingene som kan være aktuelle.
Ikke alle transpersoner trenger å endre på kroppen. Det er også individuelt hvilke og hvor store endringer en transperson kan trenge for å føle at det er samsvar mellom kropp og kjønnsidentitet. Noen kan kanskje være fornøyd med å endre navn og kjønnsuttrykk gjennom klær og hårstil og kanskje hjelpemidler.
For noen er likevel ønsket om kroppslig endring viktig for psykisk helse. Enten for at de selv skal oppleve samsvar, eller for å klare å leve komfortabelt og trygt med den identiteten de har i alle livets sammenhenger. Da kan det være indikasjon for medisinsk eller kirurgisk behandling. Noen trenger små justeringer, mens andre behøver omfattende kjønnsbekreftende behandling for å kunne føle seg vel i egen kropp. For alle gjelder det å finne minste effektive dose (MED-prinsippet).
Oversikt over ressursene, hjelpemidler, medisinske og kirurgiske behandlingsmuligheter
Tabellene under er ment å gi en rask oversikt slik at du som fastlege enklere kan diskutere med pasienter deres muligheter, enten pasienten selv ikke har denne oversikten, eller du vil kartlegge en pasients behov. Du vil også finne informasjon om når fastlegen kan henvise, rekvirere eller tilby behandling. Fastlege har anledning til å sette diagnose ved behov for å rekvirere/henvise (mer om det lenger ned).
Psykososial støtte
For psykososial støtte, kan det være fint å anbefale pasient å kontakte noen som har erfaring med trans- og kjønnsnormbrytende personer.
Det kan være en NACS-autorisert sexolog, en psykolog eller annen terapeut. NACS-autoriserte sexologer er den faggruppen som har spesialisering i kjønnsidentitet.
Det kan også være nyttig å få hjelp til å snakke med familie eller partner i Familievernet.
Mange har glede av å delta i gruppesammenhenger med andre kjønnsnormbrytende personer, eller komme i kontakt med nettverk av likesinnede gjennom en organisasjon. Det finnes ulike tilbud på ulike steder av landet. For å finne ut mer om hva som finnes i din region, kan du kontakte et lokallag av Foreningen FRI, Skeiv ungdom eller PKI, sjekke våre ressurssider eller ta kontakt på iChatten eller med HKS.
Feminiserende behandling
Hjelpemidler:
Tucking
Forskjellige metoder for å redusere «bulk» hos mennesker med penis.
Det finnes forskjellige typer undertøy man kan bruke. Man kan også bruke transtape. www.transhjelpen.no er eneste norske nettbutikk som tilbyr dette.
Logoped
Stemmetrening, spesielt aktuelt for transkvinner og transfeminine som ønsker lysere stemme. Krever egentrening.
Dekkes av Helfo ved henvisning fra for eksempel fastlege. I henvisning brukes diagnosekode og presisering av at pasient er under behandling og motivert.
Hårfjerning (laser/elektrolyse)
Metoder for mer eller mindre permanent fjerning av uønsket hårvekst i ansikt og på kroppen.
Det er for tiden ingen klare nasjonale retningslinjer for henvisning. Praksis til nå har vært at NBTK (Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens) henviser etter diagnosefastsetting. I en felles beslutning våren 2023 bestemte helseregionene at de vil dekke inntil 7 laserbehandlinger. De fleste må da i tillegg betale for flere behandlinger fra egen lomme for god effekt; personer med lys hud/lyst hår eller mørk hud/mørkt hår har lite nytte av laser. Mange har god erfaring med elektrolyse. Enkelte hevder at man fremdeles kan få dekket flere behandlinger basert på medisinsk behov - kan prøves i egen region.
Brystproteser
Proteser som brukes under klærne for å gi omriss av bryst
Les mer om vilkår for å få brystproteser
Fastlege kan henvise. Mimosa Brystproteseinstitutt (Radiumshospitalet) og www.stensveen.no kan hjelpe med tilpasning.
Vulvaprotese
Protese som gir opplevelse av å ha vulva.
Fastleger kan søke støtte gjennom NAV gjennom ordningen for seksualtekniske hjelpemidler. Quintet kan hjelpe med søknadsprosessen.
Parykk
Parykk som vil dekke over hårtap og gi et mer feminint kjønnsuttrykk. Gis innen ordningen for ortopediske hjelpemidler.
Fastlege kan bidra til å søke om støtte for parykk. Mer om vilkårene for å få parykk dekket.
Annet som kan søkes om støtte til via fastlege:
Glidemiddel, vaginalblokkere (etter operasjoner).
Medisinsk behandling
Pubertetsblokkere
Utsetter pubertetsutvikling – for tenkepause eller for å hindre utvikling av uønskede sekundære kjønnstrekk som senere kun kan reverseres ved inngripende kirurgi.
Regnes som helt reversibelt ved rett bruk. Les mer i Standards of Care 8 og artikkel om Pubertetsutsettende behandling som du finner nederst på siden.
Finasterid
Mot androgent hårtap. Kan brukes ved androgent hårtap før oppstart av eventuell feminiserende hormonbehandling. Vær oppmerksom på bivirkninger/Finasterid syndrom.
Feminiserende hormoner
Antiandrogener og østrogener som gir mange feminine sekundære kjønnstrekk.
Hormonbehandling regnes som delvis reversibel behandling. Kan tilbys i primærhelsetjenesten under forutsetning at man har erfaring/samarbeider med noen som har erfaring, les mer om dette lenger ned.
Mål for hormonbehandling er å nå samme verdier (eller lavere) for østrogen og testosteron som cis-kvinner. Virkninger/bivirkninger likner på hormonbehandling som gis cis-kvinner som ikke selv produserer hormoner.
Last ned HKS sine rutiner for feminiserende hormonbehandling her.
Last ned en hendig kortversjon av rutinene (som kan lamineres) her.
Last ned oversikt over forventede endringer i sekundære kjønnskarakteristikker, med tidshorisont her.
Kirurgi
Toppkirurgi
Brystaugmentasjon for transkvinner og ikke-binære transfeminine. Anbefales å vente til man har stått på feminiserende hormoner en stund dersom man har planer om dette, for full utvikling av endogent brystvev.
Per i dag kan man kun få tilgang til dette offentlig via NBTK. Det finnes private aktører som har mye erfaring med dette i Norge. Skal i henhold til retningslinjer tilbys på regionale sentre.
Oriektomi
Fjerning av testikler.
Per i dag kan man kun få tilgang til dette offentlig via NBTK. Det finnes ingen private aktører som tilbyr dette i Norge. Regnes ikke som høyspesialisert og kan da i henhold til retningslinjer tilbys på regionale sentre.
Kirurgi høyspesialisert
Bunnkirurgi
En rekke ulike teknikker og muligheter fjerne eller transformere hele/deler av kjønnsorgan og/eller konstruere et nytt kjønnsorgan. Se https://transhjelpen.no/hormoner-og-kirurgi/ for flere detaljer.
Enkelte av de ulike teknikkene for begge retninger er tilgjengelig via NBTK, men ikke alle. Det finnes veletablerte private aktører internasjonalt som omtales positivt i transmiljøer.
Regnes som høyspesialisert.
Facial Feminisation Surgery FFS
FFS kan omfatte for eksempel rhinoplastikk, pannereduksjon, ansiktsløft, kjevereduksjon, reduksjon av adamseple eller implantater i kinn og lepper.
Kun reduksjon av adamseple kan vurderes ved NBTK. Enkelte prioriterer å gjøre FFS ved utenlandske klinikker.
Maskuliniserende behandling
Hjelpemidler:
Binder
En kompresjonsvest som gjør brystkassen flatere og mer «maskulin». Binder er det engelske ordet, og dette er vanligst i omtale.
Kan dekkes som hjelpemiddel for de som sogner til regionalt senter for kjønnsinkongruens i Tønsberg, eller etter at diagnose er satt fra NBTK. Transtape kan også brukes. www.transhjelpen.no er eneste norske nettbutikk som tilbyr dette bindere/transtape.
Penisproteser
Proteser som gir bulk i buksa. Det finnes også proteser som gjør det mulig å tisse stående og ha penetrerende sex
Fastleger kan søke gjennom NAV. Omfattes av ordningen for seksualtekniske hjelpemidler. Quintet kan hjelpe med søknad.
Annet som kan søkes om støtte til via fastlege:
Glidemiddel, saltvannsbelg, kateter.
Logoped
Stemmetrening kan være aktuelt for transmenn som har problemer med stemmen etter transisjon, eller som ikke ønsker eller kan transisjonere medisinsk.
Dekkes av Helfo ved henvisning fra for eksempel fastlege. I henvisning brukes diagnosekode og presisering av at pasient er under behandling og motivert.
Medisinsk behandling
Pubertetsblokkere
Utsetter pubertetsutvikling – for tenkepause eller for å hindre utvikling av uønskede sekundære kjønnstrekk som senere kun kan reverseres ved inngripende kirurgi.
Regnes som helt reversibelt ved rett bruk. Les mer i Standards of Care 8 og artkkel om Pubertetsutsettende behandling som du finner nederst på siden.
Maskuliniserende hormoner
Testosteron som gir mange maskuline sekundære kjønnstrekk
Hormonbehandling regnes som delvis reversibel behandling. Kan tilbys i primærhelsetjenesten under forutsetning at man har erfaring/samarbeider med noen som har erfaring. Les mer om dette lenger ned.
Mål for hormonbehandling er å nå samme blodverdier (eller lavere) for testosteron og østrogen som cis-menn. Virkninger/bivirkninger likner på hormonbehandling som gis cis-menn som ikke selv produserer hormoner. Les mer i skrivene under.
Last ned HKS sine rutiner for maskuliniserende hormonbehandling her.
Last ned en hendig kortversjon av rutinene (som kan lamineres) her.
Last ned oversikt over forventede endringer i sekundære kjønnskarakteristikker, med tidshorisont her.
Finasterid
Mot androgent hårtap. Kan brukes på samme måte som for cismenn. Vær oppmerksom på bivirkninger/Finasterid syndrom.
Kirurgi
Toppkirurgi
Mastektomi for transmenn og ikke-binære transmaskuline.
Per i dag kan man kun få tilgang til dette offentlig via NBTK. Det er krav om at diagnose stilles og at vedkommende har stått på maskuliniserende hormoner skrevet ut på Rikshospitalet i minst ett år. Ikke-binære får i dag ikke tilgang til behandling via NBTK.
Både den nasjonale retningslinjen og internasjonale anbefalinger og praksis er at ikke-binære får tilgang til medisinsk og kirurgisk behandling etter individuell vurdering på linje med binære transpersoner. Forskning viser at mange ikke-binære har nytte av toppkirurgi, også når de ikke ønsker hormonell behandling.
Det finnes private aktører som har mye erfaring med toppkirurgi for transpersoner i Norge. Skal i henhold til retningslinjer kunne tilbys på regionale sentre i helseregionene.
Hysterektomi
Fjerning av livmor for transmenn/ikke-binære
Per i dag kan man kun få tilgang til dette offentlig via NBTK. Det finnes ikke kjente private aktører som tilbyr dette i Norge.
Regnes ikke som høyspesialisert.
Kirurgi høyspesialisert
Bunnkirurgi
En rekke ulike teknikker og muligheter både for transmaskuline og transfeminine for å fjerne eller transformere hele/deler av kjønnsorgan og/eller konstruere et nytt kjønnsorgan. Se https://transhjelpen.no/hormoner-og-kirurgi/ for flere detaljer.
Enkelte av de ulike teknikkene for begge retninger er tilgjengelig via NBTK, men ikke alle. Det finnes veletablerte private aktører internasjonalt som omtales positivt i transmiljøer.
Regnes som høyspesialisert.
Organisering av helsehjelp til personer med kjønnsinkongruens
- retningslinjer vs praksis
Det kan være vanskelig både for pasienter og helsepersonell å finne fram til god hjelp for den enkelte. Den nasjonale retningslinjen (HDIR 2020) fokuserer i stor grad på organiseringen av helsetjenesten. Den er dog ikke implementert i praksis, og der det utvikles regionale tilbud er mandatet og midlene så langt begrenset.
I mellomtiden rapporteres ventetidene på den nasjonale tjenesten å bli stadig lengre, og mange står uten behandlingstilbud.
Mange transpersoner velger i dag å bruke en kombinasjon av offentlige og private tjenester for å få tilgang til hjelp. Enkelte tyr til selvmedisinering fordi de opplever manglende tilgang eller at ventetider vanskelige å holde ut.
Denne situasjonen innebærer at fastlegen kan utgjøre en stor forskjell med sin kunnskap og støtte.
Helsedirektoratets retningslinjer anbefaler
Organisering av helsehjelp etter LEON-prinsippet og minste effektive dose:
I retningslinjen anbefales tverrfaglig og spesialisert helsehjelp gjennom individuelle løp. Pasienters egne behov og identitet skal legges til grunn for behandling, fremfor at man følger standardiserte behandlingsløp. I den helhetlige vurderingen veies risikoen ved å gi behandling opp mot risikoen ved å ikke gi behandling. Retningslinjene åpner for at andre enn spesialisthelsetjenesten kan ha en rolle i diagnostisering og tilgang til behandling og hjelp. Dette forutsetter at behandleren opplever å ha nødvendig kompetanse.
Den nasjonale retningslinjen definerer ikke tydelig hva som skal gjøres i primærhelsetjenesten og hva som skal gjøres i sekundærhelsetjenesten, men viser til forsvarlighetskravet, og lar tjenesten selv definere hva som er forsvarlig. Internasjonale retningslinjer sier at den viktigste kompetansen for helsearbeidere i denne sammenhengen er erfaring med å arbeide med denne gruppen. Den erfaringen må opparbeides, og det er rimelig å anta at det kreves et visst pasientvolum for å kunne diagnostisere og behandle på en trygg og faglig god måte.
I påvente av etablering av operative regionale sentre, kan fastleger samarbeide med lokalt helsepersonell med nødvendig kompetanse som endokrinologer, psykologer eller NACS-sertifiserte sexologer, og/eller konferere med det tverrfaglige teamet som finnes ved Helsestasjon for kjønn og seksualitet (HKS) i Oslo kommune.
Organisering av kjønnsbekreftende hormonbehandling:
Hovedregelen er at de over 18 år skal få behandling i regionsentrene. Det kan likevel vurderes oppstart hos fastlege, avtalespesialist eller privat aktør, dersom de har kompetanse på feltet. De regionale sentrene er ikke operative per i dag.
For de under 18 år skal behandling skje i spesialisthelsetjenesten. For å finne en løsning på utfordringene rundt manglende opprettelse av regionale kompetansesentre per i dag, velger noen å gi behandling til de under 18 år utenfor spesialisthelsetjenesten, dersom dette blir særskilt begrunnet ut fra et medisinskfaglig perspektiv.
Organisering av kirurgisk behandling:
Retningslinjen spesifiserer: “Aktuelle behandlingstilbud i regionale sentre vil være hormonbehandling og kirurgi i tillegg til psykososial støtte/omsorg og hjelpemidler og/eller behandlingshjelpemidler. Det vil ikke omfatte kirurgisk behandling med konstruksjon av kjønnsorgan.”
Per i dag utføres offentlige operasjoner kun ved nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens ved Oslo universitetssykehus (OUS).
Hva kan og bør fastlegen gjøre i møte med personer som søker hjelp for sin kjønnsinkongruens:
Informasjon: Fastlegen bør gi informasjon om interesse- og pasientorganisasjoner, samt ulike behandlingsmuligheter og rettigheter i helsesystem og familievern (sterk anbefaling)
Henvise: Fastlegen kan henvise til logoped, til BUP/DPS ved psykisk symptomtrykk, Regionalt senter for kjønnsinkongruens (delvis operativt ved sykehuset i Vestfold og St. Olavs hospital) og Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK) ved OUS
Rekvirere: Fastlegen kan søke om nødvendige hjelpemidler
Behandle: Fastlegen kan starte opp hormonell behandling, forutsatt at de har erfaring eller samarbeider med noen som har det. Dagens regelverk sier at hormonpreparater som benyttes i kjønnsbekreftende helsehjelp må rekvireres av definerte spesialister for at det skal gis refusjon. Hvis andre leger forskriver hormonpreparater til en pasient på indikasjonen kjønnsinkongruens må pasienten betale legemidlet selv
Diagnose: Fastlegen og psykologspesialister kan stille diagnose, noe som vil være nødvendig for visse henvisninger og rekvirering av hjelpemidler
Videreføre: Fastleger følger vanligvis opp hormonbehandling startet i spesialisthelsetjenesten eller andre steder
Under hvilke forutsetninger kan fastlege vurdere oppstart av kjønnsbekreftende hormonbehandling
“I den helhetlige vurderingen veies risikoen ved å gi behandling opp mot risikoen ved å ikke gi behandling.”
Kilde: Nasjonal retningslinje for kjønnsinkongruens
-
“I utgangspunktet kan enhver lege eller psykolog sette diagnosen kjønnsinkongruens. […] Dagens regelverk forutsetter at de fleste hormonpreparater som benyttes i kjønnsbekreftende helsehjelp må rekvireres av definerte spesialister for at det skal gis refusjon. Hvis andre leger forskriver hormonpreparater til en pasient på indikasjonen kjønnsinkongruens må pasienten betale legemidlet selv.”
“Fagpersonell utenfor spesialisthelsetjenesten med nødvendig kompetanse kan benyttes i det tverrfaglige samarbeidet.”
“Med bakgrunn i nye diagnosekoder, er det behov for et oppdatert kunnskapsgrunnlag som også inkluderer ikke-binære personer og forståelsen av kjønnsinkongruens som en del av mangfoldet, og at tilstanden ikke lenger regnes som en psykiatrisk lidelse.”
-
Retningslinjen åpner for at fastleger kan starte opp kjønnsbekreftende hormonbehandling. Internasjonale retningslinjer sier at den viktigste kompetansen for helsearbeidere i denne sammenhengen er erfaring med å arbeide med gruppen. Den erfaringen må opparbeides, og det er rimelig å anta at det kreves et visst pasientvolum. I påvente av etablering av operative regionale sentre, kan fastleger samarbeide med lokalt helsepersonell med nødvendig kompetanse som endokrinologer, psykologer eller NACS-sertifiserte sexologer, eller med det tverrfaglige teamet som finnes ved Helsestasjon for kjønn og seksualitet (HKS).
-
Hver pasient vurderes individuelt. Internasjonalt anbefales en felles beslutningsmodell for oppstart av behandlingen. Det innebærer at helsepersonell gir god informasjon om virkninger og bivirkninger av behandlingen, muligheter for behandlingsmisnøye, og alternative behandlinger. Pasient kan så være med å ta et informert valg; deres erfaringer og behov kartlegges og tas med i beslutningsgrunnlaget.
-
Fra retninglinjen:
“-Pasienten har vedvarende kjønnsinkongruens med ønske om kjønnsbekreftende behandling
-Avklarte somatiske- og psykiske kontraindikasjoner for behandling
-Pasienten får informasjon som gir grunnlag for medvirkning og samtykke
-Pasienten forstår informasjon om forventet resultat av behandlingen, samt potensielt irreversible forandringer og mulige bivirkninger
-Muligheter for reproduksjon ivaretas
-Individuelt tilrettelagt oppfølgingsprogram – justering av behandling, relevante undersøkelser og støttende samtaler
Pasientens livskvalitet og livsmestring hører med i vurderingen som gjøres før behandling. Utfordringer med å mestre livet er i seg selv ikke en eksklusjon for behandling.”
Rutiner og informasjon om kjønnsbekreftende hormonbehandling
Klikk på bildet for å laste ned informasjon fra HKS:
Sjekkliste feminiserende behandling og allmennmedisinsk oppfølging
Rutine for feminiserende hormonbehandling
Forventede effekter av feminiserende hormonbehandling
Rutine for maskuliniserende hormonbehandling
Sjekkliste maskuliniserende behandling og allmennmedisinsk oppfølging
Forventede effekter av maskuliniserende hormonbehandling
Linker til eksterne ressurser for fastleger.
Kurs og veiledningsoversikter
NEL: Norsk elektronisk legehåndbok
Norsk elektronisk legehåndbok (NEL) skriver utfyllende om kjønnsinkongruens. Skrevet av og for leger.
Seksuell helse hele livet - SKIL og HKS
Kurset Seksuell helse hele livet del 1 er et refusjons- og poenggivende kurs for legekontor fra Senter for kvalitet i legekontor og HKS. Det gir kunnskap om prevensjon, hvordan og hvorfor snakke om seksuell helse, og om kjønn- og seksualitetsmangfold.
Retningslinjer
Helsedirektoratet
Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer for kjønnsinkongruens.
SOC-8: Standards of care
Den internasjonale behandlingsstandarden for trans og kjønnsnormbrytende personer, Standards of Care versjon 8 (SOC-8), siste oppdatering utgitt 2022.
Henvisning
For personer under 30 år som bor i Oslo tilbyr HKS et helhetlig psykososial oppfølging samt utredning og henvisning til Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens
Henvisning til Nasjonal behandlingstjeneste, personer over 18 år: henvisningskriterier og informasjon om tilbudet her
Henvisning til Nasjonal behandlingstjeneste, personer under 18 år: henvisningskriterier og informasjon om tilbudet her
Regionalt senter for kjønnsinkongruens for Helse Sør-Øst på Sykehuset i Vestfold tilbyr pasientinntak for personer over 18 og samarbeider med BUP lokalt, henvisningskriterier her.
Regionalt senter for kjønnsinkongruens på region Midt-Norge tilbyr pasientinntak for personer under 18. Mer informasjon her.
Regionalt senter for kjønnsinkongruens region Nord tilbyr pasientinntak for personer under 23 år. Mer informasjon her.
Regionalt senter for kjønnsinkongruens region Vest: Senteret er under etablering per høsten 2023, og foreløpig finnes ingen egen nettside for RSKI i Helse Vest. Denne siden gir noe mer informasjon og telefonnummer for senteret som opprettes tilknyttet Barne- og ungdomsklinikken på Haukeland sykehus for helseregion Vest
Privatpraktiserende psykologspesialister kan også henvise til NBTK
Kommunen der du bor kan ha terapeutisk tilbud eller ulike gruppetilbud for personer med kjønnsinkongruens. Dersom det er vanskelig å finne frem til hva som finnes, kan lokallag av Foreningen FRI være et godt sted å spørre videre.
Temaartikler
Under finner du 10 utvalgte artikler fra vår temasamling, som vil være særlig relevant for ulike helsepersonell. Du kan bla mellom artiklene når du kommer til bunnen av hver enkelt artikkel, men merk at du da også vil bla deg gjennom artiklene som er skrevet mest med tanke på personer som selv har kjønnsinkongruens eller deres nærstående.
