Henvisning til Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK) og Regionale sentre for kjønnsinkongruens (RSKI)
Per i dag er NBTK den eneste behandlingstjenesten i spesialisthelsetjenesten som tilbyr medisinsk behandling med full refusjon i Norge. Dersom du får behandling i regi av NBTK er det gratis.
“Riksen”
Den nasjonale behandlingstjenesten for kjønnsinkongruens ligger på Rikshospitalet, ved Oslo universitetssykehus
Foto: Fredrik Hagen/NTB
Stegene i prosessen
Her er et stegene i prosessen:
Man må gå til fastlege for henvisning til psykiater eller psykolog i egen region. (Les mer lenger ned om henvisningskriterier, ønsket om psykiatrisk kartlegging vs mulighetene skissert i den nasjonale faglige retningslinjen fra Helsedirektoratet. I prinsippet skal fastlege kunne henvise direkte med en utfyllende henvisning. Dette kan være enklere å få til for de over 18 år om man vil forsøke det.)
Psykolog eller psykiater gjør utredning og skriver henvisning til NBTK på Rikshospitalet. Henvisning kan sendes av psykiater eller psykolog; eventuelt kan fastlegen sende den med psykiater/psykologs vurdering vedlagt.
Når henvisning er sendt til NBTK på Rikshospitalet, vil det der gjøres en vurdering om vedkommende som er henvist oppfyller kriterier for å tas inn.
De som oppfyller kriterier, blir innkalt til time hos NBTK for vurdering. Ventetiden rapporteres å være +/- et halvt år fra man får svar på henvisning.
Første time på NBTK vil inneholde en del informasjon om deres tilbud, utfylling av skjema og utveksling av informasjon.
Deretter settes det opp ca 2-3 møter, per august 2023 rapporteres det om ca et halvt år eller noe mer mellom konsultasjonene på voksenavdelingen (AVK) før en eventuell diagnose stilles.
På barneavdelingen rapporteres det at møtene vil være ca 1-2 ganger i året, avhengig av om det anses om pasienten er kandidat for noen type medisinsk behandling på gjeldende tidspunkt, eller ikke.
Når du har fått diagnosen kjønnsinkongruens, og NBTK anbefaler behandling, vil du bli satt opp til time hos endokrinolog for oppstart av hormonbehandling. Også til endokrinolog er ventetiden på noen måneder.
Endokrinolog vil sende en oppsummering til din fastlege, som kan følge opp med blodprøvekontroller. Pasienter kan ta kontakt med fastlege for dette. NBTK vil kalle inn til blodprøvekontroll etter ca 6-12 måneder, med forbehold om kapasitet.
Operasjoner vurderes ikke før man har stått på hormoner minst ett år i regi av NBTK.
Etter ca ett år på hormonell behandling, og dersom du er over 18 år, kan du be om å bli satt opp til time for samtaler om operasjoner.
Regionale sentre for kjønnsinkongruens
I Helsedirektoratets nasjonale retningslinjer for kjønnsinkongruens er det en sterk anbefaling å opprette regionale tilbud for kjønnsbekreftende behandling:
“Aktuelle behandlingstilbud i regionale sentre vil være hormonbehandling og kirurgi i tillegg til psykososial støtte/omsorg og hjelpemidler og/eller behandlingshjelpemidler. Det vil ikke omfatte kirurgisk behandling med konstruksjon av kjønnsorgan.”
Det er per september 2023 opprettet Regionale sentre for kjønnsinkongruens (RSKI) i flere av helseregionene. Av disse er det kun Regionalt senter for kjønnsinkongruens Sør-Øst på Sykehuset i Vestfold og Regionalt senter for kjønnsinkongruens som har tatt imot pasienter over noe tid. RSKI region Midt på St. Olavs hospital og RSKI region Nord i Tromsø har også i løpet av høsten 2023 opprettet enge nettsider og tar imot henvisninger av pasienter.
På RSKI i Vestfold tilbys personer over 18 år ulike former for gruppetilbud, samt rekvirering av hjelpemidler; de gjør psykiatriske utredninger tilpasset den enkelte pasientens behov og tilbyr også kartlegging av kjønnsidentitet og –utvikling. De henviser til NBTK.
RSKI Midt starter inntak av pasienter under 18 år høsten 2023 og RSKI Nord åpner for inntak av pasienter opp til 23 år. Deres ambisjon er å tilby utredning, utforsking og støttesamtaler i individuelt tilpassede løp, samt familiesamtaler og grupper i tillegg til støtte og opplæring av helsepersonell i regionen. RSKI Ahus på BUP i Kongsvinger planlegger oppstart av pasientinntak av personer under 18 år fra våren 2024. Verken de eller RSKI Vest har lansert hvordan tilbudet vil se ut i praksis.
Ingen av de regionale sentrene har på plass ressurser til å starte medisinsk behandling så langt.
NBTK sitt forløp
Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens er per i dag det eneste stedet der man kan få tilgang til medisinsk behandling for kjønnsinkongruens innenfor spesialisthelsetjenesten og med alle rettigheter til refusjon. Dersom man går til privat endokrinolog, har også de mulighet til å rekvirere hormoner på “blå resept” med refusjon fra Helfo.
NBTK tilbyr ikke kjønnsutforsking eller psykososiale støttesamtaler. De skriver i sine henvisningsrutiner at de ønsker at dette skal ivaretas i BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) lokalt for ungdom og DPS (Distiktspsykiatrisk tjeneste) eller tilsvarende for voksne. Fordi det er svært ulikt hvordan BUP/DPS selv tolker regelverket og hvilke ressurser de har, bør fastleger bør gi grundige beskrivelser i sine henvisninger for at pasienter ikke skal risikere å bli kasteballer og miste tid.
NBTK sitt tilbud retter seg mot å vurdere faktorer som kan hjelpe de å stille diagnose, og å gi informasjon om den medisinske behandlingen de tilbyr. Konsultasjoner ved KID-teamet (for de under 18) pleier å være 1 gang i året dersom det ikke er aktuelt enda med behandling, oftere (det rapporteres å være noen måneder mellom konsultasjoner) dersom det vurderes oppstart av behandling (pubertetsblokkere eller hormonbehandling). Konsultasjoner på AKV (for de over 18 år) rapporteres å skje ca hver 6.-8. måned per juli 2023. For de som tas inn på AKV rapporteres det ofte å være 3-4 møter før man eventuelt får en diagnose og settes opp til endokrinolog, men dette kan nok variere. Første møte er som regel et informasjonsmøte, og de 2-3 neste er ofte med ulike behandlere, som skal vurdere pasienten. Ventetid før møte med endokrinolog rapporteres å være på ca et halvt år per juli 2023. Det tilbys ikke psykososial støtte eller utforsking i dette løpet.
Ikke-binære
Ikke-binære får ikke behandling ved NBTK per i dag. Det kan ha forekommet unntak for dette. Den nasjonale retningslinjen for kjønnsinkongruens, ICD-10-diagnosen Z71.80 som er innført i Norge, i tråd med endringer i WHOs ICD-11, samt internasjonal praksis og internasjonal behandlingsveileder (SOC-8), er tydelige på at ikke-binære skal gis tilgang til behandling etter samme type individuelle vurderinger av behov som for binære transpersoner. Pasient og brukerombudet kan bidra med støtte dersom du ønsker å søke behandling via NBTK som ikke-binær.
RSKI Midt og Nord og RSKI i Vestfold tilbyr sine (ikke-medisinske) behandlinger til alle transpersoner, inkludert ikke-binære, mens de foreløpig ikke tilbyr noen form for medisinsk behandling til noen.
Psykiatrisk utredning vs utforsking og kartlegging av kjønnsidentitet
Etter at den nye diagnoseforståelsen for kjønnsinkongruens ble innført i Norge i 2020, har det hendt at pasienter har blitt kasteballer mellom fastlege, BUP/DPS og NBTK.
NBTK ønsker utredning i psykiatrien, og peker på at dette gir psykososial oppfølging nær hjemmet. Siden kjønnsinkongruens ikke er en psykiatrisk diagnose, men en diagnose knyttet til seksuell helse, vil noen BUP/DPS vurdere at det ikke er rett for dem å ta inn pasienter som ikke har tydelige psykiatriske symptomtrykk.
Videre ønsker NBTK at kjønnsidentitet og en rekke temaer knyttet til dette utforskes før henvisning. De skriver på sine sider:
Utforskning av kjønnsidentitet, kropp og seksualitet er svært viktig og helt nødvendig FØR en henvisning til NBTK barn og unge. Temaer som er nyttig og utforske er ulike kjønnsidentitetsvariasjoner som finnes, kroppslig kjønn, kjønnsuttrykk og kjønnsroller, seksualitet generelt, forholdet til kropp og pubertetsutviklingen, utvikling av kjønnsidentitet (pasienten kan gjerne skrive ned sin egen historie), relasjoner til jevnaldrende og familie.
Innenfor psykiatrien er målet vanligvis å diagnostisere og behandle (alvorlig) psykisk sykdom. Hvis de tar inn en person som skal henvises til NBTK, vil psykiatrien kunne tilby utredning for psykiatriske tilstander, og kun i noen grad utforsking av kjønnsidentitet, avhengig av erfaring og kunnskap om kjønnsinkongruens på det aktuelle stedet. Generell psykososial støtte i utforsknings- komme ut- eller transisjonsprosess kan ikke forventes å gå i dybden, derfor anbefaler vi at alle som trenger dette får informasjon om hvor de kan finne sosial støtte og nettverk gjennom organisasjoner. Når det gjelder de psykiatriske utredningene er dette noe NBTK ønsker før de tar inn pasienter til sin tjeneste. Dette er viktig og riktig for de som har et psykosomatisk symptomtrykk som tilsier at de trenger hjelp i psykiatrien.
Rett hjelp på rett sted til rett tid
Psykologer og psykiatere har ikke særskilt utdannelse eller erfaring med kjønnsmangfold og kjønnsinkongruens - og dette regnes ikke heller som psykiatrisk diagnose eller sykdom. Mange kan likevel ha god kunnskap og erfaring med feltet. Men det er altså en uoverensstemmelse mellom intensjonen om at BUP/DPS skal ivareta kjønnsidentitet og psykososial oppfølging nær hjemme, og kompetanse/mandat i tjenesten. Kjønnsinkongruens er en kompetanse innenfor sexologi, og en NACS-godkjent sexolog skal ha denne kompetansen. Enkelte andre behandlere vil også ha opparbeidet seg slik kompetanse. Dette er en viktig bakgrunn for at Regionale sentre for kjønnsinkongruens opprettes, der skal man både ha sexologisk kompetanse internt, og opparbeide seg erfaring og kunnskap gjennom tett arbeid med personer som opplever kjønnsinkongruens.
Det er viktig å påpeke at mange er fornøyd med behandlingen de får både på BUP/DPS og NBTK, og opplever å få god hjelp og behandling.
Dessverre er det også et betydelig antall trans- og kjønnsnormbrytende personer som rapporterer om at de har fått lite hjelp med en del av det de selv trenger, eller at de har blitt avvist uten å få hjelp, enten fra BUP/DPS eller NBTK. Dette skal ikke hindre deg som har kjønnsinkongruens å oppsøke helsetjenesten med et åpent sinn, mye er også i endring i dag, og mange opplever å få god hjelp; men det kan samtidig være nyttig for fastleger, annet helsepersonell og nærstående å vite om at det å finne veien til god hjelp kan oppleves vanskelig og for noen traumatiserende, slik at de av oss som er nærstående og helsepersonell kan støtte sine pasienter/klienter og sine nærstående ved behov.
