HKS samarbeider med fastleger som foreskriver kjønnsbekreftende hormonbehandling
Organisering og funksjonsfordeling av helsehjelp til personer med kjønnsinkongruens
På bakgrunn av retningslinjene fra Helsedirektoratet i 2020 knyttet til organisering og funksjonsfordeling av helsehjelpen til personer med kjønnsinkongruens, stiller Helsestasjon for kjønn og seksualitet (HKS) sin kompetanse på feltet til disposisjon for fastleger. Dette i tråd med anbefalingene som sier at helsetilbudet bør være desentralisert, differensiert, koordinert, helhetlig og i tråd med prinsippet om lavest effektive omsorgsnivå.
Retningslinjen: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/kjonnsinkongruens
Retningslinjen legger opp til at pasienter med kjønnsinkongruens fortrinnsvis får tilgang til lavspesialisert behandling i egen region og så nært bosted som mulig. Ansvaret anbefales fordelt mellom kommuner og regionale helseforetak, hvor funksjonsfordelingen av helsetjenestetilbudet må ta hensyn til tilgjengelig kompetanse i regionen.
Det anbefales i retningslinjene at det bygges opp regionale sentre for kjønnsinkongruens. I oppbyggingsfasen vil dog helsetjenestetilbudene i de ulike regionene variere og være ulike, og være avhengig av ressurser og tilgang på spesialistkompetanse. Per høsten 2023 er det flere regionssenter under oppbygging, foreløpig med lav finansiering og stor variasjon i typen tilbud som gis og målgruppe (oppdatert informasjon legges ut på denne siden).
Oslo kommune står på sin side i en særstilling siden den allerede har opparbeidet seg en desentralisert spesialkompetanse på dette feltet ved Helsestasjon for kjønn og seksualitet (HKS). HKS er ikke del av det regionale tilbudet som skal bygges ut i spesialisthelsetjenesten, men har både lang klinisk erfaring, tverrfaglig spesialisering, og har med sin lange historie opparbeidet bred kompetanse på feltet.
Retningslinjen åpner for at det kan vurderes oppstart av behandling hos fastlege, avtalespesialist eller privat aktør. Dette forutsetter kompetanse på feltet og skjer i et samarbeid/faglig nettverk med regionale sentre i spesialisthelsetjenesten. Et tverrfaglig team med sexologisk kompetanse, vurderer aktuelle/relevante opplysninger fra andre instanser og ferdigstiller utredningen. Internasjonale retningslinjer sier at den viktigste kompetansen for helsearbeidere i denne sammenhengen, er erfaring med å arbeide med denne gruppen. Den erfaringen må rimeligvis opparbeides.
“I utgangspunktet kan enhver lege eller psykolog sette diagnosen kjønnsinkongruens. […] Dagens regelverk forutsetter at de fleste hormonpreparater som benyttes i kjønnsbekreftende helsehjelp må rekvireres av definerte spesialister for at det skal gis refusjon. Hvis andre leger forskriver hormonpreparater til en pasient på indikasjonen kjønnsinkongruens må pasienten betale legemidlet selv.”
“Fagpersonell utenfor spesialisthelsetjenesten med nødvendig kompetanse kan benyttes i det tverrfaglige samarbeidet.”
“Med bakgrunn i nye diagnosekoder, er det behov for et oppdatert kunnskapsgrunnlag som også inkluderer ikke-binære personer og forståelsen av kjønnsinkongruens som en del av mangfoldet, og at tilstanden ikke lenger regnes som en psykiatrisk lidelse.”
Kort om HKS
HKS består av et tverrfaglig team av helsearbeidere med ulik grunnspesialisering som retter seg mot personer mellom 0-30 år. Alle faggrupper har sexologisk videreutdanning fra Universitetet i Agder, samt jobber kunnskapsbasert.
HKS-teamet består av:
Psykologspesialister
Helsesykepleiere, en med tilleggsutdanning i pediatrisk sykepleie og psykoterapi
Vernepleiere og familieveiledere
Endokrinologer med sertifisering i transhelse fra WPATH
Assistentleger
Teamet veiledes jevnlig av psykiater med spesialisering i klinisk sexologi
Du han lese mer om hvem HKS er her og hvordan vi jobber med kjønnsinkongruens her.
Kontakt oss gjerne på epost hks@bga.oslo.kommune.no
Oppstart kjønnsbekreftende behandling hos fastlege
HKS opplever at klienter med kjønnsinkongruens ofte har behov for oppstart av kjønnsbekreftende hormonbehandling. Denne behandlingen regnes ifølge HDIR ikke som høyspesialisert og gir endringer som betegnes som helt eller delvis reversible. HKS har 10 års erfaring med å kartlegge klienter for oppstart av hormonbehandling, og samarbeider med ekspertise nasjonalt og internasjonalt i hormonbehandlingen.
I utgangspunktet kan enhver lege eller psykolog sette diagnosen kjønnsinkongruens, presiserer Helsedirektoratets retningslinjer. Hvis leger utenfor den nasjonale spesialisttjeneste foreskriver hormonpreparater til en pasient på indikasjon kjønnsinkongruens, må pasienten betale legemiddelet selv, sier de videre. Mange klienter ønsker å prioritere dette. Retningslinjen presiserer ikke hva som menes med lavspesialisert behandling, men Helsedirektoratet har i møter med HKS og Oslo kommune presisert at dette gjelder blant annet hormonbehandling, og det er beskrevet som en av behandlingene som bør desentraliseres til regionale sentre, selv om dette ikke har skjedd ennå.
Ifølge pasient og brukerrettighetsloven har pasient og brukere rett til å medvirke ved gjennomføringen av helsehjelp, og tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med pasienter og brukere. Vi vil legge til at det ikke finnes nasjonalfaglige retningslinjer i Norge for hva som regnes som medisinsk forsvarlig praksis. Derfor baserer retningslinjen fra HDIR som kom i 2020 seg på WHOs ICD-11 (2018), og de internasjonale kunnskapsoppsummeringene (evidens og best practise på feltet), som finnes i Standards of Care (SOC) fra WPATH (i 2022 utkom 8. reviderte versjon) og medisinske anbefalinger fra Endocrine Society.
Du kan lese mer om dette kunnskapsgrunnlaget på våre sider under Forskning og ressurser her.
Du kan lese mer om de medisinske rutinene og annen relevant informasjon for fastleger under fanen for informasjon til målgrupper på våre sider her.
Mer informasjon om feminiserende hormonbehandling her
Mer informasjon om maskuliniserende hormonbehandling her
Vi vil også gjøre oppmerksom på at forskriften som den den Nasjonale behandlingstjeneste følger, kun gjelder for spesialisthelsetjenesten. Den praksis som NBTK har etablert regulerer altså ikke fastlegene, men kun spesialisthelsetjenesten. Som på alle andre felt innenfor medisinen er det forsvarlighetskravet som gjelder, og dette er noe den enkelte lege selv må vurdere.
