Å utforske kjønn med en pasient / klient
Når et barn, ungdom eller voksen kommer til deg som behandler for å snakke om sin kjønnsidentitet, er det viktig at du har en åpen og anerkjennende holdning i kommunikasjonen. Dette vil være en forutsetning for at klienten kan føle seg trygg nok til fortelle om sin kjønnsidentitet og kan ha tillit til deg som behandler.
For å være bevisst det du bringer inn i rommet kan det være nyttig å spørre seg selv på forhånd:
Hvordan forstår jeg begrepene kjønn og seksualitet?
Hva tenker og føler jeg om tema knyttet til kjønnsidentitet og kropp?
Har jeg noen erfaringer, grenser eller normer jeg følger som farger min forståelse i møte med klient?
Hvordan ville det være for meg å måtte redegjøre for min kjønnsidentitet uten å snakke om kroppen?
Det å tilhøre en kjønnsminoritet fører ikke i seg selv til psykiske eller fysiske problemer og er heller ikke forårsaket av dem. Men transpersoner kan få dårligere helse av å internalisere negative beskjeder fra omverdenen, å bli utsatt for gjentatt diskriminering, å bære på en generell underliggende frykt for negative reaksjoner - eller å bli avvist, neglisjert eller møtt med manglende forståelse av hjelpesektoren. Dette kalles minoritetsstress, og er noe en behandler må ha kunnskap om.
Noen pasienter kan si: “Jeg er litt usikker på om jeg er kvinne eller mann,” men ved nærmere spørsmål viser det seg at de er helt sikre på hvilket kjønn de har, og at de har vært det lenge. Usikkerheten er heller rettet mot hvordan du som behandler vil ta imot denne informasjonen og/eller hva hen skal gjøre videre med sitt liv. Andre igjen er reelt usikre og ønsker å snakke med noen om dette.
Dersom du får klienter/pasienter på ditt kontor som ønsker hjelp til å sortere sine tanker om kjønn, eller finne veien videre, kan noen av hjelpemidlene under være nyttige for å etablere et felles språk. Merk at verktøyene ikke fasiter på hva kjønn eller identiteter “er”, og det er viktig å presentere spørsmålene og verktøyene som nettopp hjelpemidler for samtalen.
Kjønnskartet
Kjønnskartet kan være et verktøy for å hjelpe klient å sette ord på sin kjønnsopplevelse. Ved å tilby en åpen flate, og skille mellom egen opplevelse, hvordan man opplever å bli sett, hvordan man ønsker å bli sett, kan det gi noen flere holdepunkter for å sette ord på og forklare for andre sin egen opplevelse av kjønn (finnes i mange varianter, denne versjonen er utformet av Silje-Håvard Bolstad).
Pepperkakepersonen (the gender bread person)
Pepperkapepersonen (gederbread person) er et verktøy man kan se på sammen med klient, for å skape et felles ordforråd rundt ulike aspekter av vår «kjerneidentitet». Selv om virkeligheten kan være mer kompleks, kan dette hjelpe oss å forenkle og forklare.
Hamburg Body Draving Scale (HBDS)
Dette verktøyet kan være nyttig for å snakke om kroppsdysfori og ønske om å endre på egen kropp. Det kan blant annet hjelpe oss å sortere hvordan kroppsubehag er knyttet til kjønn og til andre ting, og det kan være ett av flere utgangspunkt for å snakke om ønsker, forventninger og hva man skal gjøre dersom virkeligheten ikke lever opp til forventningene.
Dysfori også kan og bør dessuten adresseres psykososialt, gjennom for eksempel å engasjere i samtale om samfunnets kjønnsnormer, om det kan være flere ulike måter å uttrykke sitt kjønn på, diskusjon om forbilder og liknende.
«Not only medical body modifying interventions, but also psychosocial guidance with regard to body image might be helpful for GD individuals before transitioning».
- Body Image in Young Gender Dysphoric Adults: A European Multi-Center Study
Eksempler spørsmål og formuleringer for de yngre
Eksempler på typer formuleringer og spørsmål som kan benyttes i samtale med yngre personer. Tilpass til din stil, din klient og situasjonen.
Møte åpent, gjøre det trygt
Forskning er helt klar på at det å bli møtt med åpenhet og aksept, er en sentral faktor i god psykisk helse. Det finnes ingen ytre faktorer eller prøver som kan tas, som viser hvem som har kjønnsinkongruens. De som må kjempe for å overbevise andre om at de er den de sier de er, opplever større grad av minoritetsstress, skam, angst, depresjon eller liknende – samtidig som de ikke får mulighet til å utforske eller leve med sin identitet i trygge omgivelser. Vi må derfor ta på alvor det mennesker sier om seg selv. Det betyr ikke at vi ikke ved behov kan utforske opplevelsen videre, eller også kartlegge eventuell forekomst av psykisk uhelse. Men det å bekrefte personens opplevelse av eget kjønn er den måten personen kan få utforsket sin kjønnsinkongruens. Man kan ikke gjøre noen verken trans eller cis gjennom måten man møter de på – men man kan gjøre en transisjon mindre strevsom eller bidra til å støtte en trygg utforsking for de som eventuelt måtte ha usikkerheter knyttet til sin identitet, eller til hvordan de skal forholde seg til en normbrytende idenitet.
Skap et trygt rom for utforsking ved å anerkjenne personens opplevelse, og vær åpen for at personen eventuelt vil endre seg underveis, det er ingen fasit på hvordan en person utforsker sin kjønnsidentitet, og veien er ikke en rett linje for alle
Vær tydelig på at du vil bruke valgt navn og pronomen – noen går gjennom stadier der de vil prøve ut ulike navn og ulike pronomen, vær med på denne reisen. Navn og pronomen er helt reversible tiltak
Fortell at kjønnsinkongruens ikke er en psykiatrisk diagnose eller sykdom, men en naturlig variasjon i befolkningen. (Dersom det finnes andre symptomer som tilsier at vedkommende har nytte av å få hjelp i psykiatrien, bør man anbefale videre utforsking av dette parallelt, evt henvise og samarbeide med spesialisthelsetjeneste om dette ved behov)
Gi informasjon om likepersonsgrupper og –organisasjoner
Gi informasjon om måter man kan håndtere eventuelt minoritetsstress, eller hjelp til å finne ekspertise på dette
Gi informasjon om ulike måter å leve med kjønnsinkongruens, og eventuelt om ulike medikamentelle og ikke-medikamentelle behandlingstilbud, eller hjelp til å finne noen som kan gi slik informasjon
Dersom det er aktuelt å gå videre med transisjon, kan det være fint å snakke med noen som har kompetanse og erfaring om vanlige virkninger og bivirkninger, behandlingsglede og behandlingsmisnøye, for å kunne ta et godt informert valg
Skal du gjøre en dypere kartlegging av kjønnsinkongruens og behandlingsbehov?
Under har vi lagt ved temaene HKS utforsker med klienter som ønsker kjønnsbekreftende hormonbehandling. Temaene utforskes gjennom åpne samtaler, og på ulike måter med hver enkelt klient, og spørsmålsstillingen avhenger av at det finnes allianse og tillatelse. Vi deler dette som forslag til temaer som kan være nyttige å utforske. Som en del av slike samtaler deles også informasjon om virkninger og bivirkninger av behandling, vanlige reaksjoner, behandlingsmisnøye osv.
Kjønnsinkongruens og dysfori
Kjønnsidentitet og registrert kjønn ved fødsel.
Foretrukket navn og pronomen.
Hvor på kjønnskartet klienten plasserer seg («i den delen av kjønnskartet som handler om å være «mann/ kvinne», ytterst / inn mot midten/ utenfor).
Om en presenterer seg som opplevd kjønn hele tiden, i noen situasjoner eller kun alene/på internett.
Misnøye med hvilke kroppsdeler eller kroppslige egenskaper. Resultat av HBDS.
Kjønnshistorien: Hvordan følelser/tanker/opplevelser/erfaringer om kjønnsidentitet har utviklet seg gjennom livet.
Alder ved: kjenne på følelsen, erkjennelse, komme ut, sosial navneendring, formell navneendring, endret juridisk kjønn.
Ønske om kroppsjusterende behandling
Behov for hjelpemidler
Hva slags behandlinger som ønskes (hormoner, kirurgi, hårfjerning, osv.). Nå eller i fremtiden. Rekkefølge.
Tanker omkring mulighet for behandlingsmisnøye/uønskede resultater
Betraktninger omkring valg av behandlingstjeneste/lege (f.eks. offentlig versus privat).
Tanker rundt en evt detransisjon
Forventninger til hormonbehandling / Informasjon om effekt og risiko/bivirkninger.
Ønskede effekter
Ikke ønskede effekter
Effekter på kropp og psykisk helsegevinst, reversible/ irreversible
Samtale om virkninger/bivirkninger
Seksuell helse og fertilitet.
Seksuell livshistorie: Seksuelt aktiv eller ikke. Seksuelle erfaringer alene og med partner. Aktuell kjæresterelasjon. Hvordan ser du for deg din seksuelle utvikling i fremtiden? Informasjon om vanlige erfaringer gjennom transisjon.
Seksuelle traumer/grenseoverskridelser
Ønske om å få egne biologiske barn. Ønske om å fryse ned sæd/egg
Minoritetsstress, sosial støtte, beskyttelsesfaktorer
Hvordan familie og venner stiller seg til kjønnsidentitet og kroppsjusterende behandling
Tilhørighet til miljø av andre med likende identitet eller erfaringer.
Samtalegrupper?
Reaksjoner (positive/negative) knyttet til å komme ut eller å presentere seg som opplevd kjønn. Dysfori/ Eufori
Mobbing / diskriminering – kjønnsrelatert eller ikke?
Ressurser, motstandskraft, sterke sider og interesser
Skam/ stolthet
Psykisk helse
Hvordan en har hatt det de siste par måneder. F.eks. omfang av nedstemthet eller engstelse.
Selvmordstanker de siste par måneder og tidligere i livet.
Hallusinoseerfaringer. Opplevelse av å ha flere identiteter?
Rusmiddelavhengighet
Kroppsdysmorfofobi?
Omfang av aktuell og tidligere psykisk helsehjelp inkl. medisinering. Diagnoser og årstall.
Samarbeid med psykisk helsevern/spesialisthelsetjeneste, ønsker / behov for utredning/ oppfølging i spesialisthelsetjenesten parallelt med oppstart av kjønnsbekreftende behandling?
Ønsker og behov for oppfølging i samtaletilbud/psykososial støtte parallelt med oppstart av kjønnsbekreftende behandling?
Mer informasjon:
Podcast med RSKI og Tone (kommer)
Play it Right (RVTS): Trenger du et konkret verktøy som kan gjøre det enklere for deg å snakke med ungdom og unge voksne om temaer knyttet til kropp, kjønn, seksualitet, grensesetting og hygiene? RVTS sitt verktøy Play it right inneholder øvelser for deg, informasjon, og verktøy du kan bruke i samtaler.
